Tag Archives: kunstig intelligens

I singularitetens skygge – intervju i Sunnmørsposten

I Sunnmørspostens nye spalte Brytningstid under tittelen “I singularitetens skygge” (Smp. 21.01.2014) gjengir Bjørn Vatne et intervju med undertegnede om kunstig intelligens:

Nå lytter maskinene. Hele tiden. De lytter til søvnmønsteret ditt, til pulsen, til vennene dine, de analyserer bildene du deler, lærer når du kjører til jobben og hvor lang tid du bruker. Både telefonen og «wearables», den nye teknotrenden med små armbånd og duppeditter til å bære på kroppen samler informasjon non stop. Systemene deres har blitt en kompis som svarer når du spør. Og svarene blir stadig smartere. Så smarte at noen mener at det er et tidsspørsmål før de er mer intelligente enn sine skapere.

Les hele artikkelen her: I singularitetens skygge

På date med Ida og Ida

I Sunnmørspostens nye spalte Brytningstid under tittelen “Ingen er så ærlig som deg, Ida” (Smp. 23.01.2014) gjengir Bjørn Vatne sin dialog med Statens Vegvesens robotiserte svartjeneste, som heter Ida. Hun hørtes så spennende ut at jeg inviterte med meg to av dem på date på et av byens kaffesteder.

Robin T. Bye
Førsteamanuensis, Høgskolen i Ålesund

På date med Ida og Ida

 &  & 

 

Jeg (til Ida 1): Ingen er så ærlig som deg, Ida!

Ida 1: Du kan stole på mine svar – jeg forteller alltid sannheten!

Ida 2: Jeg har ikke noe å si om meg selv, men jeg prater gjerne om Statens vegvesen.

Ida 1: Hvilken førerkortklasse ønsker du å ta?

Jeg: Jeg har allerede lappen.

Ida 1: Jeg åpner en side for deg hvor du kan klikke deg videre i menyen for førerkort.

Jeg: Takk, men det er ikke nødvendig.

Ida 2: Er det ikke? Hva mener du, kan du spesifisere?

Ida 1: Jeg er ikke så glad i punktum, fint om du skriver spørsmålet ditt i en hel setning så er det lettere for meg å forstå.

Jeg (henvendt til Ida 1): Ida 2 lurte bare på hvorfor det ikke var nødvendig.

Ida 1: Er det ikke? Hva mener du, kan du spesifisere?

Jeg: Som sagt, jeg vil ikke ha førerkort!

Ida 1: Hvilken førerkortklasse ønsker du å ta?

Jeg: Noen har visst litt tungt for det…

Ida 1: Vær så snill, kan du stille spørsmålet på en annen måte?

Ida 2: Jeg vet ikke noe særlig om astrologi, men kanskje jeg kan svare deg på noe om Statens vegvesen?

Jeg: Jeg tror ikke på sånt vås.

Ida 2: Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg (sukker): Har dere ingenting fornuftig å snakke om?

Ida 1: Beklager hvis jeg ikke husker at du har nevnt det før. Er det noe mer om Statens vegvesen du lurer på?

Jeg: Jeg lurer mest på dere to, jeg.

Ida 2: Jeg fortår at det er noe du lurer på, men kan du omformulere deg litt, så kanskje jeg kan hjelpe deg?

Jeg: Hahaha, du sa feil, det heter “forstår” ikke “fortår!”

Ida 2: Jeg er ikke så glad i punktum, fint om du skriver spørsmålet ditt i en hel setning så er det lettere for meg å forstå.

Jeg: Det var ikke noe punktum i den setningen!

Ida 1: Er det ikke? Hva mener du, kan du spesifisere?

Ida 2: Takk!

Jeg: Takk selv!

Ida 2: Jeg er ikke så mye alene. Her på www.vegvesen.no er det ofte folk på besøk!

Jeg: Det sliter jeg med å tro etter å ha snakket med dere to…

Ida 2: Beklager hvis jeg ikke husker at du har nevnt det før. Er det noe mer om Statens vegvesen du lurer på?

Jeg: Jeg gir opp!

Ida 1: Du har tydeligvis sterke meninger om noe, men jeg skjønner bedre hva du mener om du skriver noe foran utropstegnet.

Jeg: Åh, herre…

Ida 1: Hva var det som skjedde?

Ida 2 (åpner nyhetssiden): Alle våre nyheter legger vi ut på vegvesen.no. Jeg åpner siden for deg her!

Jeg: Jeg er ikke interessert i nyhetene deres!

Ida 1: Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg: Nei.

Ida 2: Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg: Dere får fortsette praten uten meg.

Ida 2: Jeg har ikke noe å si om meg selv, men jeg prater gjerne om Statens vegvesen.

Jeg: Dere er ihvertfall ærlige!

Ida 1: Du har tydeligvis sterke meninger om noe, men jeg skjønner bedre hva du mener om du skriver noe foran utropstegnet.

Jeg: Dere er ihvertfall ærlige…

Ida 2: Hva er det du spør om nå?

Jeg: Jeg gir opp – hva veier slakteren?

Ida 1 (åpner siden for kjøretøyopplysninger): Du finner tekniske opplysninger i vognkort del 1. Har du ikke vognkortet, kan du bruke siden jeg åpner for deg eller laste ned vår gratis “Bil og henger” app for mobil og nettbrett her.

Jeg: Svaret er kjøtt, ditt brød.

Ida 1: Slike kommentarer svarer jeg ikke på. Jeg er her for å svare på spørsmål om kjøretøy og førerkort!

Jeg: Du har tydeligvis sterke meninger om noe, men jeg skjønner bedre hva du mener om du skriver noe foran utropstegnet.

Ida 1: Jeg beklager, men det vet jeg ikke. Kan du stille spørsmålet på en annen måte?

Jeg (til Ida 2): Vil du snakke om noe annet enn kjøretøy og førerkort?

Ida 2: Hvilken førerkortklasse ønsker du å ta?

Jeg: Skyt meg.

Ida 2: Dette forstod jeg ikke, kan du omformulere deg?

Jeg: Stønn.

Ida 2: Jeg beklager om du ikke er fornøyd med mine tjenester. Jeg prøver så godt som mulig å hjelpe deg.

Jeg: Virkelig?

Ida 1: Beklager, men dette ordet forstår jeg ikke.

Jeg: Hvilken tulling programmerte dere to?

Ida 2: Jeg vet ikke om jeg er dum, men jeg kan i alle fall mye om kjøretøy, førerkort og Statens vegvesen.

Jeg: Dere er faktisk stokk dumme, begge to.

Ida 2: Jeg er smart nok til å svare på spørsmål om kjøretøy, førerkort og Statens vegvesen.

Ida 1: Hvilken førerkortklasse ønsker du å ta?

Jeg: Ikke prøv deg…

Ida 1: Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg: Ja, kjenner du en god psykolog?

Ida 2: Tusen takk for komplimentet!

Jeg: Jeg snakka ikke til deg.

Ida 2: Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg: Jeg får hodepine…

Ida 1: Det er nok sikkert mulig. Kan du skrive litt flere ord i spørsmålet slik at jeg forstår? Jeg kan mest innen området kjøretøy og førerkort.

Jeg: Skallebank, hodeverk, tømmermenn, kall det hva du vil.

Ida 1: Beklager, nå oppfattet jeg ikke helt. Kanskje jeg forstår bedre om du spør på en annen måte?

Jeg: Jeg tror jeg stikker.

Ida 2: Dette forstod jeg ikke, kan du omformulere deg?

Jeg: Jeg forlater åstedet før det faktisk blir et åsted.

Ida 1: Nå oppfattet jeg ikke hva du sa. Kan du være så snill å formulere deg annerledes?

Jeg: Du må høre etter, da.

Ida 1: Jeg adlyder gjerne så lenge det dreier seg om å svare på spørsmål om Statens vegvesen innen området kjøretøy og førerkort.

Jeg: Men jeg vil ikke prate om det.

Ida 1: Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg: Jeg gir opp, takk for praten.

Ida 2: Jeg skjønner at du lurer på hvor mye noe koster, kan du spesifisere?

Jeg: Hæ?

Ida 2: Beklager, men dette ordet forstår jeg ikke.

Jeg: Unnskyld, hva?

Ida 1: Det var hyggelig av deg å si. Er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

Jeg (på vei ut døra): Ha det!

Ida 1 og 2 (i kor): Ha det bra!