Fra HiÅ-Blog til Twitter

HiÅ-Blog er i endring i forbindelse med NTNU-fusjonen.
Jeg benytter derfor nå min Twitterkonto.
https://twitter.com/HaraldY
Du finner den HER

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Regional Utvikling: Fragmentering eller mobilisering?

Fragmentering eller mobilisering, var spørsmålet som ble hengende igjen i Fjordantologien 2015. Denne ble presentert på Fjordkonferansen 18-19 juni 2015 i Loen. Hovedtemaene fra Fjordkonferansen 2014 var Regional utvikling mot 2020. Deltakerene var høgskolene og forskningsstiftelsene på Nordvestlandet.

Det er flere grunner til at spørsmålet Fragmentering eller mobilisering, ble stående. Til tross for det utfordrende temaet, Regional utvikling mot 2020, var det få artikler i antologien som pekte på hva som skulle kunne danne grunnlag for en mobilisering mot 2020. Antologien, med artikler fra høgskolene, kom også på et spesielt tidspunkt. Høgskolene gikk hver sin veg, kommunene strevet med kommunereformen og det var vanskelig å få øye på en felles politisk kraft for Nordvestlandet.

Else Ragni Yttredal fikk Sparebanken Møre sin pris for artikkelen «Statlig styring og regional innovasjonspolitikk». Denne artikkelen beskriver en undersøkelse om denne politikken har virket. Den konkluderer med at den virker ikke fordi den statlige politikken er for sentralstyrt, og hele konseptet med målstyring virker ikke etter hensikten. Det kan være forklaringen på at vi også mangler en mobilisering av regional utvikling.

Du finner mer informasjon om Fjordkonferansen her: http://fjordkonferansen.no

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

50 år med Moore´s Lov

50 år med Moore´s lov, er et foredrag jeg skal holde for nye studenter ved HiÅ, 17.august, kl 8:15 i Fogdegården. Det blir da fjerde året på rad, jeg holder dette foredraget.

Moore´s lov, er loven om at antall transistorer, på en elektronisk brikke, fordobles i løpet av 2 år. Denne utviklingen startet for 50 år siden, og varer ennå. Rekkevidden av dette er at informasjonsteknologien har omformet samfunnet i 50 år, og gjør det fortsatt.

I dette foredraget vil jeg fortelle om hvordan det har vært å følge med i tiden, og å tilpasse egen kompetanse i denne 50-år perioden, fra radio-rørenes dager og til dagens smart teknologi.

Du finner presentasjonen her:

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månen styrer også økosystem i Canada

Fiskebestandene i Barentshavet har til alle tider hatt store variasjoner. Årsaken til disse variasjonene har vært diskutert i mer enn 100 år. Det er nå 15 år siden jeg fant ut at disse endringene styres av månen. Lange tidevannsbølger på 9.3 og 18.6 regulerer innflyt av varmet Atlanterhav vann til Barentshavet, og veksten i hele økosystemet. Se: http://ansatte.hials.no/hy/bio/default.htm

Canadiske forskere rapporterer nå at de i 100 år har forsket på årsaken til at dyrelivet har store fluktuasjoner. De har nå funnet ut at deler av dyrelivet har en rekruttering som følger måne-perioden på 9.3 år. Den samme perioden som styrer loddebestanden i Barentshavet. Forskerene tar ikke stilling til hva som er årsaken til at de følger denne perioden.

Dette er en global tidevannsbølge og forskere har rapportert at den også påvirker hav-ressurser utenfor Alaska. Jeg vil tro at årsaken at den styrer dyreliv, har sammenheng med at tidevannsbølgen påvirker klima og nedbør i Canada. En rekruttering med en periode på 9-10 år vil da over til gi et optimalt utbytte. Du finner mer informasjon om dette her.
http://www.canadianfieldnaturalist.ca/index.php/cfn/article/viewFile/1626/1629

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Fagfolkene ved NTNU, HiST, HiÅ, HiG tviler på retningen til UH-sektoren

Det har vært foretatt en spørreundersøkelsen bland ansatte medlemmer i Forskerforbundet og Tekna ved NTNU, HiST, HiÅ og HiG. Her er noen resultater fra undersøkelsen som rapporteres fra Forskerforbundet.

HY

Hovedfunn i undersøkelsen
På spørsmålet, ’Generelt mener du at utviklingen i UH-sektoren går i riktig retning’, svarer 56% at de er uenige eller delvis uenige. Kun 17% er enige eller delvis enige. Dette kan tolkes både som ledelses- og fusjonskritikk, men også som en generell frustrasjon over utviklingen i UH-sektoren.

Undersøkelsen viser at 69% mener det er viktig at fagmiljøet de jobber ved ikke blir splittet opp som følge av fusjonen. Imidlertid er det bred oppslutning om at fakultet og institutt kan variere i størrelse (opp mot 90%). Her avdekker svarene en utstrakt pragmatisk holdning. Dessuten er det stor enighet om at studieprogram bør være klart forankret på et institutt med hovedansvar (knappe 80%). 76% mener tverrfaglighet er viktig for deres fagmiljø.

Selv om mange er bekymret for utviklingen, mener 66% at det er attraktivt å arbeide ved den enheten de gjør i dag. Dette kan imidlertid forsterke bekymringen for fusjonen fordi den kan skape usikkerhet om enhetens fremtid.

Mange uttrykker også bekymring både for formell og reell reduksjon i forskningstid som følge av fusjonen – henholdsvis 62% og 68%. På samme tid mener 52% av de som har svart at det har blitt mindre reell tid til forskning de siste fem årene. 76% mener også at ’usynlige’ oppgaver kommer dårlig ut i incentivsystemet, og 75% mener det legges for stor vekt på tellekantsystemet.

Videre mener mange at fusjonen vil gjøre det lettere å etablere forskningsprosjekt, og at økt størrelse vil gi stordriftsfordeler som gjør det lettere å etablere store forskningsprosjekt, henholdsvis 40% og 47%. Relativt mange, 33% og 28%, svarer nøytralt på disse spørsmålene.

Ikke alle spørsmålene er direkte fusjonsrelevante. For eksempel svarer hele 83% at fagforeningene bør arbeide for å styrke den frie og uavhengige forskningen. Dessuten sier 71% av de som har svart de er helt eller delvis enig i at de ville foretrukket valgt rektor. Like mange er tilhengere av valgte dekaner og instituttledere. Ca 20% svarer nøytralt på dette spørsmålet. Her skiller Forskerforbundets medlemmer seg fra Tekans medlemmer, som er generelt noe mer positive til ansatt universitetsledelse og rektor. Også medlemmene ved HiG og HiÅ skiller seg ut på dette spørsmålet med henholdsvis 48% og 33%. Ved HiST er 68% helt eller delvis enig i at de ville foretrekke valgt rektor.

Går vi inn på enhetsnivå, viser undersøkelsen at alle enheter tror det kommer til å bli brukt mer ressurser på administrasjon. De fleste er også enige i at det vil bli utfordrende å skape en felle kultur og identitet i det nye NTNU. Det er noe mindre frykt for at kostandene ved fusjonen skal gå ut over andre oppgaver ved høyskolene enn ved dagens NTNU. Ved sistnevnte svarer over 80% at de har slik bekymring. Ved HiST svarer 64% at de er bekymret for dette, ved HiG og HiÅ er tallene henholdsvis 52% og 40%.

Kristian Steinnes
Leder FF/NTNU

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Bacheloroppgaver ved IKT 2015

Presentasjon torsdag 28. og fredag 29. mai i auditorium Borgundfjorden
Presentasjonene starter hver halve time og skal vare 20 minutter i tillegg til tid for spørsmål/diskusjon.
Torsdag 28. mai Kl. 08:30

Intelligent Marine Bus Automation System
Studentgruppe: Daniel Bjørneseth, Vidar Selen Veiledere: Ottar L. Osen, Ivar Blindheim
Man/Machine interaction through EEG
Student group: Tom Verplaetse
Advisors: Robin T. Bye, Filippo Sanfilippo

Using EEG Signals for Authentication
Student group: Guilherme Felipe Bosger, Rodrigo Bessa Juliao, Hugo de Almeida Ribeiro.
Advisors: Filippo Sanfilippo, Siebe van Albada

IAS – simulator
Studentgruppe: Rolf Ottar Rovde, Kristian Østgaard Veiledere: Hans Støle, Anders Sætersmoen
Registrering og optimalisering av dekkslast på PSV
Studentgruppe: Håkon Eikrem, Bjarne Humlen, Håkon Østrem
Veiledere: Ivar Blindheim, Anders Sætersmoen

Posisjons- og avstandsmåling med et enkelt kamera for maritime løfteoperasjoner
Studentgruppe: Ivan Flatval, Ørjan Gjelseth
Veiledere: Siebe van Albada, Filippo Sanfilippo
Kl. 1130 – 1200 Pause Kl. 1200

Robotmontering av hjul på barnevogn
Studentgruppe: Andreas Paulsen, Daniel Tafjord, Karoline Strand (AMO) Veiledere: Ottar L. Osen
(Denne oppgava presenteres sammen med AMO)

Bruk av kamera som relativ avstandsmåler på DP-fartøy
Studentgruppe: Webjørn Yksnøy Bergmann, Edvard Johan Dyb
Veiledere: Hans Støle, Webjørn Rekdalsbakken

Automatisert montering i småskalaproduksjon
Studentgruppe: Benjamin Skinnes, Øyvind Strømsheim, Steffen Sunde
Veiledere: Ottar L. Osen, Houxiang Zhang

Verktøy for dokking av hiv-kompensert gangvei
Studentgruppe: Birger Skogeng Pedersen, Thorbjørn Solberg
Veiledere: Ottar L. Osen, Ivar Blindheim

Menneske /maskin- interaksjon gjennom EEG.
Studentgruppe: Fredrik Hoel Helgesen, Rolf-Magnus Hjørungdal, Daniel Nedregård
Veiledere: Robin T. Bye, Anders Sætersmoen

Kleven Tablet Robot Controller
Studentgruppe: Anders Kobbevik, Simon Langlo, Audun Westerskow
Veiledere: Hans Støle, Ottar L. Osen
Fredag 29. mai Kl. 0830

Elektronisk datasystem for rekvirering og lagring av medisinske laboratorietester
Studentgruppe: Yrjan Rein, Stephan Lilleeide
Veileder: Kjell Inge Tomren

Applikasjon for måloppfølging
Studentgruppe: Vetle Hauge, Oliver Tellnes, Marius Lande
Veileder: Anniken Karlsen

BatchTrace
Studentgruppe: Kim Johansen, Tony Krøger, Roger Rusten
Veileder: Hao Wang

System for registration of presence
Studentgruppe: Ubiraci de Jesus Vergett Costa Junior, Juliana Cristina Glatz Rohrbacher, Michel Donizeti Pereira Carlos
Veileder: Kjell Inge Tomren

Borgundfjorden.no – environmental data base
Studentgruppe: Romulo Paulo Bernardino Silva, Danilo Pessutto, Felipe Sarti Miquelim
Veileder: Hao Wang

Applikasjon for generering av matteoppgaver for webbasert undervisningsverktøy
Studentgruppe: Kenneth Aamaas, Einar Sjølseth, Eirik Slinning Korsnes
Veileder: Siebe B. Albada
Kl. 1130 – 1200 Pause

Kl. 1200
Droneflyging basert på spillteknologi
Studentgruppe: Kai Henning Humberset, Torstein Wolstad
Veiledere: Anders Sætersmoen, Arne Styve

Plasmaskjæring med robot
Studentgruppe: Jon Christian Aambakk
Veiledere: Hans Støle, Webjørn Rekdalsbakken

Maintenance on active High-Voltage Power Lines
Student group: Alison Machado Luiz, Thiago Henrique de Araujo Pereira
Advisors: Eike Garbe, Ottar L. Osen

Kabeltrekker-robot
Studentgruppe: Trond Skjelten Aarseth
Veiledere: Ottar L. Osen

Flow-it
Studentgruppe: Ally Hassan Diwani, Trond Nerland, Kim Gjøran Robertsen
Veiledere: Eike Garbe, Ivar Blindheim

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Individbasert modell for smittespredning

Modellering av smittespredning har vært basert på den såkalte SIR-modellen. SIR-modellen er normalt basert på tre variable (S=susceptible, I=infectious, and R=recovered). Se også [http://en.wikipedia.org/wiki/Compartmental\_models\_in\_epidemiology].
SIR-modellen, som har vært benyttet i snart 100 år, er basert på en topp-ned-tankegang der en betrakter smittespredning ut fra en gjennomsnittsbetraktning.

Høgskolen i Ålesund har i noen år arbeidet med å utvikle nye metoder for beregning av smittespredning mellom oppdrettsanlegg. I den forbindelse har vi nå utviklet en utviklet en ny metode for modellering av smittespredning. Denne metoden er basert bunn-opp tankegang, der en utvikler simuleringsmodellerer for svermer av virus, og svermer av fisk i oppdrettsanlegg. Denne metoden vil gjøre det enklere å avdekk risiko for smittespredning.

Artikkelen har overskriften
”An Agent-Based Model to Simulate Contagious Disease Dynamics in Fish Populations” Den er undertegnet: Saleh Alaliyat og Harald Yndestad, og vil bli publisert i International Journal of Simulation : Systems, Science and Technology (ISSN: 1473-8031).

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Kooperativ ITS

Ny Workshop 7.mai om Intelligente Transport Systemer (ITS) med representanter fra Statens Vegvesen, NTNU og Høgskolen i Ålesund. Mulig definisjon: Kooperative systemer er en hel infrastruktur for informasjonsutveksling mellom alle aktører i samferdsel. Dette gir muligheter for alle typer nye servicetjenester tilknyttet all samferdsel.

ITS generelt, og Kooperativ ITS spesielt, representerer noe mer enn innføring av ny teknologi. Det inneholder et nytt faglig grunnlag for å forvalte ny teknologi, og et nytt faglig grunnlag for forvaltning og optimalisering av transporttjenester. Det er derfor avgjørende at kunnskaper om dette temaet må sees på som en utviklingsprosess over en lengre periode.

Generelt om K-ITS:

  • K-ITS er noe mer enn en betalingstjeneste
  • K-ITS blander offentlige og private tjenester
  • K-ITS må sees som en del av ordinær samfunnsplanlegging
  • ERTRAC innen H2020 synliggjør ulike perspektiver ved temaet
  • Utbygging av K-ITS er forbundet med store kostnader
  • Storskala K-ITS =/= småskala K-ITS
  • Planlegging av K-ITS må verifiseres via simuleringsmodeller
  • K-ITS er basert på et optimaliseringsparadigme
  • Optimalisering sett fra bruker og samtidig for forvalter av samferdsel
  • Tilgang til data, i sann tid, er en kritisk faktor, som må utvikles over tid
  • K-ITS er basert på et autonomt paradigme, uten sentral kontroll
  • K-ITS er en del av en internasjonal standardisering
  • K-ITS skal ivareta sikkerhet og lokale miljøforhold
  • K-ITS aktualiserer datafangst og personvern
Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Masterdag 11 mars: Program for Masterstudium i Ingeniørfag – Simulering og Visualisering

MASTERDAG
Dato: 11. mars
Sted: Høgskolen i Ålesund

Felles innledning: Fogdegården: Kl 14:00

Innledning
V/prorektor Webjørn Rekdalsbakken

Kunnskap kan ingen ta fra deg.
v/Ragnhild Remøy, administrasjonssjef, Fiskerstrand verft AS

Mastergrader utvikler regionen
V/Rolf Fiskerstrand, konsernsjef, adm. dir. Fiskerstrand verft AS

AIR: Om MSc Simulering og Visualisering: Auditorium: Borgundfjorden: Kl 15:00

Innledning om AIR
V/Dekan Geirmund Oltedal 

Presentasjon av studiet MSc Simulering og Visualisering
v/ Professor Harald Yndestad

  • Simulering og visualisering som nytt ingeniørverktøy
  • Faglig studieopplegg for MSc S&V
  • Mulige studieløp tilknyttet MSc S&V

Pause: Fogdegården. Kl 15:45
Pause med lett servering

AIR: Studiesituasjon for MSc S&V studenter
Auditorium: Borgundfjorden: Kl 16:30

Studiemuligheter for MSc S&V studenter
v/Deltidsstudent Lars Ivar Hatledal. Om å være deltidsstudent
1.amauensis Siebe van Albada. Om visualisering
1.amanuensis Hao Wang. Om Big Data
Professor Hans Georg Schaathun. Om kunstig intelligens

AIR: MSc S&V studenter i arbeidslivet
Auditorium: Borgundfjorden: Kl 17:15-18:00
Omvisning i ny forskningslab for simulering og visualisering 

Oppgaver for utdannede studenter i Offshore Simulation Center (OSC).
v/Geir Atle Storhaug, OSC AS
Høgskolelektor Arne Styve. HiÅ, Tidligere tilsatt ved OSC AS.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Nytt Studieprogram for: Master in engineering in Simulation and Visualization; 2015

MASTER INNEN INGENIØRFAG SIMULERING OG VISUALISERING

Simulering og visualisering representerer en ny generasjon metoder og utviklingsverktøy for industriell utvikling og samfunnsplanlegging. Faget tar utgangspunkt i spillteknologi og benytter spillteknologi som teknologisk plattform til planlegging av komplekse systemer. Visualisering forteller noe om hvordan nye komplekse løsninger vil se ut, simulering forteller hvordan de utvikler seg over tid. På den måte kan industrielle systemer og samfunnsplaner tilrettelegges på en god måte, før de konstrueres og tas i bruk.

Simulering og visualisering er et nytt generisk fag i rask vekst har som finner nye og uventede anvendelser i ingeniørfag og samfunnsplanlegging. Noen eksempler er:

  • Offshore: Visualisering og simulering av undervannsteknologi.
  • Spill: Utvikling av avanserte spill basert på kunstig intelligens
  • Skipsbygging: Visualisering, simulering og optimalisering av komponenter på skip
  • Oppdrett: Visualisering og optimalisering av marin matproduksjon.
  • Simulatorer: Simulatorer for maritime systemer, marine systemer og Smarte Byer
  • Maritime operasjoner: Visualisering, simulering av maritime operasjoner.
  • Samferdsel: Visualisering og simulering av Intelligente Transportsystemer (ITS)
  • Miljø: Visualisering og simulering av forvaltning av og økosystemer
  • Media: Digital journalistikk og digital filmproduksjon.
  • Industriell produksjon: Visualisering og simulering av automatiske fabrikker
  • Handel: Visualisering og simulering av forvaltning av kjøpesenter
  • Energi: Simulering av Smart Grid for optimal energiforvaltning.
  • Arealforvaltning: Visualisering og simulering Smarte Byer

KORT BESKRIVELSE AV STUDIET
En kombinasjon av ny spillteknologi, ny matematikk og nye datasystemer er i ferd med å endre ingeniørenes arbeidsmetoder. Studiet er spesielt rettet mot utvikling og anvendelse av morgendagens simulatorer for nyskaping og samfunnsplanlegging. Kjerneemner i det første året er 3D visualisering, simuleringsmetoder, parallell dataprosessering og kunstig intelligens. I det andre året har valgbare emner fordypning og spesialisering. Siste semesteret er forbeholt masteroppgaven.

INNHOLD/FAGOMRÅDER I STUDIET
Målet er å utdanne innovative ingeniører til å kombinerer spisskompetanse innen simulering og visualisering til å løse komplekse ingeniøroppgaver. Programmering inngår som en naturlig del av de fleste emner. Det forventes derfor at studenten har noe kunnskaper i programmering. Det vil bli satt opp et intensivt forkurs i programmering i august for studenter som ønsker en oppfriskning av programmeringskunnskaper for studiestart.

OBLIGATORISKE EMNER FØRSTE ÅRSTRINN

Emne                                       Stp              Sem      Fagansvarlig

Scientific theory and methods (7.5 stp) 1. sem Prof. Erik Nesset:
3D Visualization (7.5 stp) 1. sem Dr. Seibe van Albada
Game-Based simulation (7.5 stp) 1. sem Dr. Seibe van Albada
Distributed programing (7.5 stp) 1. sem Dr. Hao Wang
3D Computer Graphics (7.5 stp) 2.sem Geir Altle Storhaug
Cybernetics (7.5 stp) 2.sem Dr. Messineo Saverio
Functional Programming and Intelligent Algorithms (7.5 stp) 2.sem Prof. Hans-Georg Schaathun
Swarm Intelligence (7.5 stp) 2.sem Prof. Harald Yndestad      
I alt (30 stp)

 

VALGBARE FORDYPNINGSEMNER 2. ÅRSTRINN
Valgbare fordypningsemner i andre årstrinn er:

Emne                                       Stp              Sem   Fagansvarlig
Best practice. Simulation                    7.5 stp             3.sem   Ass.prof. Arne Styve
Topics in Artificial Intelligence         7.5 stp            3.sem   Dr. Robin T. Bye
Big Data                                                  7.5 stp            3.sem   Dr. Hao Wang
Virtual Worlds                                       7.5 stp            3.sem  Prof. Harald Yndestad      Enterprise Modeling and Enterprise Architecture
7.5 stp          3.sem   Dr. Annikken KarlsenMaster Thesis                                                       30 stp           4.sem

Studieplan for opptak høsten 2014 finner du HER.
Endelig studieplan blir presentert 1.April.

VALGBARE SPESIALISERINGSEMNER 2. ÅRSTRINN VED UNIVERSITETET I BERGEN
Det er inngått avtale med Universitetet i Bergen om gjensidig studentutveksling 2. årstrinn i temaene:

Dette er valgbare tema i 3. semester.

ORGANISERING AV STUDIET
Studiets første år består av 8 emner over to semester. Hvert emne er basert på en intensiv undervisning over 1 uke i hver måned. Hvert emne kan tas som en del av et heltidsstudium over 2 år, som en etterutdanning, eller som en del av et deltidsstudium over flere år fram til en endelig mastergrad. Store deler av studiet er normalt knyttet til anvendte prosjekter.

HELTID OG DELTIDSSTUDIER
Studiet har lagt forholdene til rette for studenter som tar studiet på heltid og og studenter som tar studiet på deltid.

  1. Heltidsstudenter: Studenter som tar studiet på 2 år.
  2. Deltidsstudenter: Studenter som etter avtale ønsker å gjennomføre studiet i løpet av 3-4 år.
  3. Enkeltfagstudenter: Studenter som tar maksimalt 15 stp pr semester. Dette er studenter uten et fastlagt løp og må søke opptak til enkeltfag hver semester.
  4. Enkeltfagstudenter fra andre masterstudier: Studenter fra andre masterstudier som tar enkeltfag som valgbare emner.
  5. E-læring-studenter: Studenter som får utdelt undervisningsmateriale, studere på egenhånd, følger forelesninger etter behov og tar ordinær eksamen.
  6. Utvekslingsstudenter: Studenter som utveksles med utenlandske studenter.
  7. Kursdeltakere: Studenter som ikke har formell kompetanse til opptak til studiet. De tas opp på enkelte emner etter realkompetanse. Studentene blir ikke oppmeldt til eksamen, men får utlevert et kursbevis.

 VEIEN VIDERE
Der vil i hovedsak være to typer jobber som er knyttet til denne utdanningen. Den ene typen er bedrifter som utvikler eller overfører 3D-basert simulatorer i industri og forskning. Den andre typen er de som tar i bruk neste generasjon simulering og visualisering teknologi i offshorevirksomhet, maritime operasjoner, oppdrett, media og offentlig samfunnsplanlegging. Studiet danner grunnlag for videre PhD-studier ved NTNU og UiB.

FORSKNINGSPROSJEKTER
Studiet er basert på en rekke forskningsprosjekter og forskningsgrupper. Noen av disse finner du HER. Andre prosjekter er: Virtuelle Møre, Helse og miljø for Borgundfjorden, Mechatronics Laboratory, Marine Møre21, Smarte Regioner, Forskningslab for simulering og visualisering, Adaptive læringsverktøy.

Søknad og opptak

Opptakskrav
Bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende utdanning. Fordypning i matematikk tilsvarende 30 studiepoeng. Søkere med 20 studiepoeng matematikk kan også søke. Søker vil da bli individuelt vurdert for opptak. Manglende matematikk-emne på 10 studiepoeng må tas tidlig i masterstudiet.  Det forventes at studenten har noe kunnskaper i programmering. Høgskolen tilbyr et 1-2 ukers oppfriskningskurs i programmering i første halvdelen av august

FRISTER FOR HØSTSEMESTER

Heltidsstudenter / Deltidsstudenter*:

Opptak til studiet:                   15. April                      Lokal søknadsweb
Godkjenning av studieplan:    1. September            Studentweb
Oppmelding til eksamen:        1. September             Studentwe

*Norske søkere og søkere fra EU

Tilleggsemne (aktive studenter (interne) på andre masterstudier ved høgskolen)
Opptak på emnet                     1. September               Søknadsskjema
Oppmelding til eksamen:        Automatisk

Enkeltfagstudenter (ikke aktive studenter (eksterne)):
Opptak på emnet / emnene     1. August                    Søknadsskjema Oppmelding til eksamen:        Automatisk

E-læring-studenter: (ikke aktive studenter (eksterne)):
Opptak på emner:        Hele året etter avtale              Avdeling for ingeniør og realfag
Oppmelding til eksamen:        Automatisk 

Utvekslingsstudenter:
Opptak på emner:                    Etter avtale                  Avdeling for ingeniør og realfag
Oppmelding til eksamen:        Automatisk 

Kursdeltakere:
Påmelding til kurset:               1. August                       Avdeling for ingeniør og realfag
Oppmelding til eksamen:        Ingen eksamen.

FRISTER FOR VÅRSEMESTER
Tilleggsemne (aktive studenter (interne) på andre masterstudier ved høgskolen)
Opptak på emnet / emnene:    1. Desember                til         Søknadsskjema
Oppmelding til eksamen:        Automatisk

Enkeltfagstudenter (ikke aktive studenter (eksterne)):
Opptak til studiet:                   1. Desember                  til         Søknadsskjema
Oppmelding til eksamen:        Automatisk

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar