Om Sahar Olsen

Bioingeniør og høyskolelektor ved Bioingeniørutdanning ,HiÅ. Underviser i bla transfusjonsmedisin, Immunologi, Mikrobiologi, Kommunikasjon og Etikk. Webansvarlig for Avdeling for Biologiske fag, BIOLOGI ER GØY :)

Fisk levde bedre med angstmedisin

Svensk abbor klarte seg bedre da de svømte i vann forurenset av angstmedisin. Det er et problem at de fleste undersøkelsene bare leter etter negative effekter av medisinforurensning, mener forskere.

Abbor-28.8.14

Abbor som levde i vann med rester av angstdempende medisiner overlevde bedre enn fisk i rent vann, ifølge svensk forskning. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Det er ikke bare vi mennesker som behandles når vi tar medisiner. Noen av virkestoffene i legemidlene fortsetter igjennom kroppen vår og avløpssystemet, til de til slutt ender i det rensede vannet som slippes ut i havet.På denne måten havner for eksempel tonnevis av smertestillende midler i norsk avløpsvann hvert år. Og utenlandske undersøkelser har vist at alt fra antidepressiva til stoffer fra p-piller dupper rundt i enkelte farvann. I noen tilfeller kan det ta lang tid før virkestoffene brytes ned. Og i mellomtida har de altså potensiale til å påvirke kroppene til vannboende skapninger i nærheten av utslippsstedene.

Klarte seg bedre

I 2013 viste svenske forskere at abbor som fikk i seg det angstdempende stoffet oxazepam via vannet, endret oppførsel. De ble mindre sosiale og mer vågale i matjakta.Men hva hadde det å si for dem?Nå er Tomas Brodin og kollegaene tilbake med nye svar rundt de angstmedisinerte abborene: De klarte seg faktisk bedre enn fisk som ikke fikk legemidler i vannet. Færre av de medisinpåvirkede fiskene døde i løpet av eksperimentet.Dette viser at de typiske testene med fokus på å avdekke skadelige effekter av medisinforurensning kan være for snevre når man skal undersøke om legemidler kan skape problemer i naturen, mener forskerne.For en positiv virkning på én art kan likevel være negativt for andre deler av økosystemet.

Går ut over andre

– Det er sannsynlig at en slik positiv virkning ikke gjelder for alle artene. Og hvis én art favoriseres, kan hele systemet endres. Det kan gå ut over de andre artene i økosystemet, sier Bjørn Munro Jenssen, professor i biologi ved NTNU. Han stiller imidlertid spørsmål ved hvorvidt resultatene fra forsøkene kan overføres til virkelige økosystemer. Som de svenske forskerne selv poengterer var det ingen større bytteetere i abborenes akvarier.Med bytteetere til stede kunne resultatene blitt annerledes. Kanskje de legemiddelpåvirkede abborene da ville hatt større risiko for å bli tatt enn de upåvirkede fiskene? Munro Jenssen tror likevel de svenske forskerne har et poeng når de hevder at undersøkelsene kan ha hatt for ensidig fokus på av negative effekter.

Undersøkelsene kan ikke avsløre positive virkninger

Brodin og co har en god forklaring på hvorfor få forskere har sett på positive virkninger av medisinrester i vannet. De fleste undersøkelsene av legemidlenes miljørisiko gjøres som typiske tester for stoffer som kan virke som gifter i økosystemene, skriver de svenske forskerne i siste nummer av Environmental Research Letters.Men disse testene er utformet på en slik måte at det er umulig å oppdage eventuelle positive virkninger av medisinene. Når forskerne skal undersøke virkningen av et legemiddel, sammenligner de ei gruppe dyr som får leve i forurenset vann med ei gruppe dyr som får bo i rent vann.Det har vært vanlig å strebe mot å lage laboratorieforhold som er så gode at ingen av dyra i kontrollgruppa skal dø i løpet av forsøket. På den måten vil selv noen få medisinrelaterte dødsfall blant dyra i medisinvannet vises.Men samtidig vil en mulig positiv virkning i medisingruppa bli usynlig – det er jo umulig at flere overlever enn i kontrollgruppa.

Nå må forskningen begynne å ta høyde for at stoffene også kan være fordelaktig for artene, konkluderer Brodin og kollegaene.Ellers risikerer vi at viktige økologiske effekter systematisk overses.

Referanse:

J. Klaminder, M. Jonsson, J. Fick, A. Sundelin & T. Brodin, The conceptual imperfection of aquatic risk assessment tests: highlighting the need for tests designed to detect therapeutic effects of pharmaceutical contaminants, Environmental Research Letters, 9 (2014).

Mus ble fetere av soyaolje

Dagens nivå av omega-6 fettsyrer i laks bør ikke øke ytterligere.

Soyaolje-28.8.14

Det viser en doktorgradsavhandling som nylig ble avlagt ved NIFES og utgår fra Biologisk institutt ved Københavns universitet. Konklusjonene baserer seg på forsøk med mus med sikte på å avdekke hvordan sammensetningen av laksefôret påvirker fedmeutvikling og insulinregulering.

I forsøkene fikk fire grupper mus dietter med laks som hadde spist fôr med høyt innhold av fiskeolje, rapsolje, olivenolje og soyaolje. Dietten ble gitt i ti uker.

– Mus som fikk en diett med laks fôret på soyaolje akkumulerte mer fett i leveren og hadde lavere insulinsensitivitet enn mus som spiste dietten med høyt innhold av fiskeolje. Dette er tilstander som kan være fedmefremmende, sier doktorgradsstipendiat Lisa Kolden Midtbø.

Forsøkene viste videre at mus som fikk laks fôret på soyaolje i kosten, i stedet for fiskeolje, hadde høyere nivåer av diacylglycerol, ceramider og oxylipiner fra arakidonsyre, stoffer som er forbundet med insulinresistens og diabetes type 2.

Ifølge forskningssjef ved NIFES, Lise Madsen, er dagens laks fremdeles i stand til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer i positiv retning, men bidraget er blitt betraktelig redusert.

– På nåværende tidspunkt kan vi ikke fastslå om disse resultatene er direkte overførbare til mennesker. Resultatene understreker imidlertid at mengden av omega-6 fettsyrer i fremtidens oppdrettslaks ikke bør øke ytterligere, sier Madsen.

Veksten i den globale oppdrettsnæringen har ført til stor knapphet på marine råvarer i produksjonen av fôr til oppdrettslaksen. Derfor er ingredienser som fiskeolje og fiskemel i stadig større grad blitt erstattet med råvarer fra planteriket, for eksempel rapsolje og soyaolje. Rapsolje har et betydelig lavere nivå av omega-6 fettsyrer enn soyaolje. Musene som spiste laks som var fôret med rapsolje utviklet verken diabetes eller fedme.

Nyere forskning har vist at balansen mellom marint omega-3 og omega-6 i kroppen er avgjørende for å forebygge fedme og tilliggende ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2. Laksen får omega-3 hovedsakelig fra fiskeolje i fôret. I soyaolje er derimot innholdet av omega-6 høyt, betydelig høyere enn i rapsolje.

– Det laksen spiser har også betydning for hva vi får i oss. Denne studien tyder på at en bør være særlig varsom med å ta i bruk soyaolje i fiskefôret og at det trengs mer forskning for å finne ut hvor de forsvarlige nivåene bør ligge, sier Kolden Midtbø.

 

Økologisk mat er best i test

øKOLOGISK MAT ER BEST I TEST

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort et solid arbeid med rapporten om økologisk og konvensjonell mat, uttaler Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge i Nationen 6. juni. -Men de har fått et troverdighetsproblem fordi de presenterte resultatene på en misvisende måte, sier hun. –Økologisk var nemlig best i test.

les mer: http://www.oikos.no/aktuelt/okologisk-mat-er-best-i-test.aspx