Fisk levde bedre med angstmedisin

Svensk abbor klarte seg bedre da de svømte i vann forurenset av angstmedisin. Det er et problem at de fleste undersøkelsene bare leter etter negative effekter av medisinforurensning, mener forskere.

Abbor-28.8.14

Abbor som levde i vann med rester av angstdempende medisiner overlevde bedre enn fisk i rent vann, ifølge svensk forskning. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Det er ikke bare vi mennesker som behandles når vi tar medisiner. Noen av virkestoffene i legemidlene fortsetter igjennom kroppen vår og avløpssystemet, til de til slutt ender i det rensede vannet som slippes ut i havet.På denne måten havner for eksempel tonnevis av smertestillende midler i norsk avløpsvann hvert år. Og utenlandske undersøkelser har vist at alt fra antidepressiva til stoffer fra p-piller dupper rundt i enkelte farvann. I noen tilfeller kan det ta lang tid før virkestoffene brytes ned. Og i mellomtida har de altså potensiale til å påvirke kroppene til vannboende skapninger i nærheten av utslippsstedene.

Klarte seg bedre

I 2013 viste svenske forskere at abbor som fikk i seg det angstdempende stoffet oxazepam via vannet, endret oppførsel. De ble mindre sosiale og mer vågale i matjakta.Men hva hadde det å si for dem?Nå er Tomas Brodin og kollegaene tilbake med nye svar rundt de angstmedisinerte abborene: De klarte seg faktisk bedre enn fisk som ikke fikk legemidler i vannet. Færre av de medisinpåvirkede fiskene døde i løpet av eksperimentet.Dette viser at de typiske testene med fokus på å avdekke skadelige effekter av medisinforurensning kan være for snevre når man skal undersøke om legemidler kan skape problemer i naturen, mener forskerne.For en positiv virkning på én art kan likevel være negativt for andre deler av økosystemet.

Går ut over andre

– Det er sannsynlig at en slik positiv virkning ikke gjelder for alle artene. Og hvis én art favoriseres, kan hele systemet endres. Det kan gå ut over de andre artene i økosystemet, sier Bjørn Munro Jenssen, professor i biologi ved NTNU. Han stiller imidlertid spørsmål ved hvorvidt resultatene fra forsøkene kan overføres til virkelige økosystemer. Som de svenske forskerne selv poengterer var det ingen større bytteetere i abborenes akvarier.Med bytteetere til stede kunne resultatene blitt annerledes. Kanskje de legemiddelpåvirkede abborene da ville hatt større risiko for å bli tatt enn de upåvirkede fiskene? Munro Jenssen tror likevel de svenske forskerne har et poeng når de hevder at undersøkelsene kan ha hatt for ensidig fokus på av negative effekter.

Undersøkelsene kan ikke avsløre positive virkninger

Brodin og co har en god forklaring på hvorfor få forskere har sett på positive virkninger av medisinrester i vannet. De fleste undersøkelsene av legemidlenes miljørisiko gjøres som typiske tester for stoffer som kan virke som gifter i økosystemene, skriver de svenske forskerne i siste nummer av Environmental Research Letters.Men disse testene er utformet på en slik måte at det er umulig å oppdage eventuelle positive virkninger av medisinene. Når forskerne skal undersøke virkningen av et legemiddel, sammenligner de ei gruppe dyr som får leve i forurenset vann med ei gruppe dyr som får bo i rent vann.Det har vært vanlig å strebe mot å lage laboratorieforhold som er så gode at ingen av dyra i kontrollgruppa skal dø i løpet av forsøket. På den måten vil selv noen få medisinrelaterte dødsfall blant dyra i medisinvannet vises.Men samtidig vil en mulig positiv virkning i medisingruppa bli usynlig – det er jo umulig at flere overlever enn i kontrollgruppa.

Nå må forskningen begynne å ta høyde for at stoffene også kan være fordelaktig for artene, konkluderer Brodin og kollegaene.Ellers risikerer vi at viktige økologiske effekter systematisk overses.

Referanse:

J. Klaminder, M. Jonsson, J. Fick, A. Sundelin & T. Brodin, The conceptual imperfection of aquatic risk assessment tests: highlighting the need for tests designed to detect therapeutic effects of pharmaceutical contaminants, Environmental Research Letters, 9 (2014).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *